Tilretteleggingen skal bidra til å redusere eller fjerne barrierer som gjør det vanskelig for barnet å delta på lik linje med andre barn. Dette kan for eksempel være tilpasninger av det fysiske miljøet, organiseringen av barnehagehverdagen, bruk av hjelpemidler eller andre nødvendige tiltak.
Retten til individuelt tilrettelagt barnehagetilbud gjelder barn med nedsatt funksjonsevne. Retten er ikke knyttet til bestemte diagnoser, men til barnets behov for tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet.
Hvordan går du frem?
Dersom du mener at barnet ditt har behov for individuelt tilrettelagt barnehagetilbud, bør du ta dette opp med barnehagen. Barnehagen og foreldrene samarbeider om å beskrive barnets behov og aktuelle tilretteleggingstiltak.
Behovet meldes inn til kommunen gjennom eget meldeskjema som fylles ut av barnehagen i samarbeid med foreldrene. Relevant dokumentasjon som belyser barnets funksjonsnedsettelse og behov for tilrettelegging legges ved saken.
Kommunen vurderer den innsendte dokumentasjonen og fatter et enkeltvedtak som avgjør om barnet har rett til individuelt tilrettelagt barnehagetilbud etter barnehageloven § 37. Vedtaket beskriver hvilken tilrettelegging barnet skal få.
Hva er forskjellen mellom § 31 og § 37?
Spesialpedagogisk hjelp etter § 31 skal støtte barnets utvikling og læring når barnet har et særlig behov for hjelp.
Individuelt tilrettelagt barnehagetilbud etter § 37 handler om å tilpasse barnehagens miljø og organisering slik at barn med nedsatt funksjonsevne kan delta i barnehagens aktiviteter og fellesskap på lik linje med andre barn.
Et barn kan ha rett til både spesialpedagogisk hjelp etter § 31 og individuelt tilrettelagt barnehagetilbud etter § 37 samtidig.