Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Dødsfall og gravferd

Skifteattest

Så snart dødsfallet er meldt til tingretten og ansvaret for den dødes gjeld er avklart, kan det utstedes skifteattest eller uskifteattest. Attesten bekrefter om boet skal deles opp eller ikke. Skifteattesten er viktig blant annet for å få adgang til bankkonti og annet som kan være sperret etter dødsfallet. Dette gjelder også for felles bankkonti. Det er nyttig å ta kopier av skifte- eller uskifteattesten til eventuelt senere bruk.

Spørsmålet om skifte bør avklares så raskt som mulig, og så må man melde fra til tingretten på eget skjema når man har tatt standpunkt. Arvingene har dog en frist på 60 dager.

Erklæring om privat skifte av dødsbo

Folketrygden og registre

Når en nær pårørende dør kan du ha rett til en eller flere av følgende ytelser gjennom folketrygden:

  • Gravferdsstønad og stønad til båretransport
  • Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer
  • Pensjon til gjenlevende skilt ektefelle, partner eller samboer
  • Stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, utdanningsstønad, tilskudd til flytting for å komme i arbeid
  • Barnepensjon
  • Pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier

Gravferdsstønad er behovsprøvd og kan gis til å dekke faktiske, nødvendige utgifter til gravferden. Utgifter til privat minnesamvær etter gravferdsseremonien regnes ikke som faktiske utgifter.

Folketrygdloven § 7-2

Stønad til båretransport kan gis når et medlem av folketrygden dør i Norge og båren med den døde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km. Nødvendige utgifter dekkes ut over egenandelen.

Dødsfall i utlandet

Ofte blir det svært kostbart med hjemsendelse av personer som dør i utlandet. Dette kan skyldes krav i lovgivningen i de forskjellige land, og det kan skyldes høye transportomkostninger.

Har man ikke en reiseforsikring som dekker hjemtransport, så kan økonomiske grunner noen ganger tale for å foreta kremasjon i utlandet og siden få urnen nedsatt hjemme. Hver og en må finne ut hva dette innebærer for en selv, og undersøke muligheter, formalia og kostnader i utgangsland og inngangsland, Kontakt et gravferdsbyrå eller offentlig myndighet v/kommune eller politi.

Vær oppmerksom på at både lovgivning og lokale skikker for behandling av den døde kan avvike sterkt fra norske forhold. Det er for eksempel ikke uvanlig med krav om at den døde skal balsameres før hjemsendelse. Dersom den døde blir tranportert i kiste fra utlandet, er det som regel nødvendig å bytte kiste i henhold til norske krav når denne er ankommet til Norge.

Gravplass

Gravstedet kan være en festegrav, frigrav, famliegrav eller anonymt i minnelund. En festegrav innebærer at en person leier gravstedet i 20 år med mulighet til fornyelse av festekontrakten.

En frigrav, med plass for én kiste og en urne, har man gratis råderett over i 20 år, deretter kan man feste den. Hvis familiegravsted benyttes, graveres navnet vanligvis på den gamle gravstenen. Reglene kan variere noe fra kommune til kommune.

Hvis den døde var over 15 år og ønsket sin aske spredt, kan fylkesmannen gi tillatelse til at den som sørger for gravferden kan spre den dødes aske for vinden. Det samme gjelder for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved en slik gravferd kan man ikke kreve kirkens medvirkning, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten.

Den døde har rett til gravplass i den kommunen han eller hun var registrert bosatt i. Det samme gjelder dødfødte barn nå moren har bopel i kommunen.

For nærmere informasjon om gravplass, ta kontakt med Kirkekontoret i Flekkefjord..

Dødsattest

Dødsattesten blir utskrevet av den behandlende lege ved sykehuset, eller av en lege som bekrefter dødsfallet på stedet, for eksempel i hjemmet. Normalt vil legen som foretok syning av den døde sende dødsattesten til tingretten (i lensmannsdistrikter til lensmannen) på dødsstedet. Herfra går melding til tingrett/lensmann på bostedet (dersom dødssted ikke er det samme som bosted).

Registrering hos tingrett/lensmann er en forutsetning for at prosessen med skifte og arveoppgjør kan starte og utgangspunktet for meldinger til flere offentlige instanser: til den offentlige lege på dødsstedet, folkeregisteret, NAV og til kirkegårdsmyndigheten.

Legeerklæring om dødsfall videresendes fra tingretten til Folkeregisteret (Skatteetaten) og Dødsårsaksregisteret (FHI), men kun om den sendes på papir. Dersom dødsfallet meldes elektronisk går meldingen direkte til disse to instansene.

Det er altså ikke lenger nødvendig å sende legeerklæring om dødsfall til kommuneoverlegen.

Mer inforormasjon om den elektroniske løsningen finner du her:  https://nhn.no/doedsfall-og-doedsaarsak/

Se videre informasjon på folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/sporsmal-og-svar-om-dodsarsaksregis/ 

1