Trygghet hele døgnet

Det er Flekkefjord brann og redning som drifter kommunens responssenter for trygghetsalarmer og tilhørende utstyr. Trygghetsalarmer er hjelpemidler som skal skape trygghet for brukere i eget hjem. Om bruker skulle falle, få illebefinnende eller bli utsatt for annen akutt sykdom eller ulykke, kan hen trykke på en alarmknapp på klokken eller halskjedet sitt, og alarmen går av hos Flekkefjord brann og redning sitt responssenter. Operatørene der kan så prate direkte med brukeren og sette i gang aktuelle tiltak som å ringe naboer, kontakte pårørende, hjemmebasert omsorg, AMK eller andre som står på en forhåndsbestemt liste.

Flekkefjord brann og redning står for all montering, overvåkning og vedlikehold av systemet. Ansatte kommer ut til brukerne for å montere og instruerer om bruk av alarmene. Det skaper en trygghet og et tettere forhold til brukerne, opplyser brannformann Kai H Velund.

Flekkefjord brann og redning har døgnbemanning og brukerne kan få kontakt med det lokale brannvesenet/responssenteret hele døgnet.

Brukes i omsorgsboliger

Systemet for trygghetsalarmene er laget slik at man kan koble til tilleggsutstyr som sengealarmer, døralarmer og røykvarslere. Det brukes også som varslingsanlegg for beboere på Sundeheimen, Hidra omsorgssenter, samt andre kommunale omsorgsboliger. Da går ofte alarmene videre til helsearbeiderne på omsorgsboligene.

Flekkefjord brann og redning har driftet trygghetsalarmer i Flekkefjord i over tretti år, og vi håper og tror at dette både har vært og er et tilbud kommunens brukere setter pris på og som skaper trygghet. I 2021 gikk det 37232 alarmer gjennom vårt mottak, sier Velund.  

Tiltak i egen bolig

Brannforebygger Jørgen Thele er opptatt av tiltakene du selv kan gjøre for å unngå ulykker i egen bolig.

Det er viktig å jevnlig ta en vurdering av brannsikkerheten og behovet for hjelpemidler etter hvert som livssituasjonen endrer seg. Det finnes mange gode tekniske løsninger som kan være til god hjelp. Eksempler på dette kan være hørseltilpasset røykvarsling, tilpasning av rømningsveier etter din egen fysiske kapasitet, og komfyrvakt, sier han.